Oksval vel vandring
(Her er rutas viktigste stoppesteder tegnet inn. Trykk på kartet – så kan du åpne det i nytt vindu og ha det med deg etter hvert som du leser)
Denne vandringen vil ta deg en runde gjennom Oksval med fokus på den tidlige
bebyggelse, det vil si sommerhusene, bryggeområdet og handelsvirksomheten på
Oksval. Kilde til dette materialet er historieskriftene til Oksval vel, utgaver
av Oksvalposten og samtale med beboere. Fremstillingen er ganske detaljert og
det vil bli vurdert å lage en kortere versjon senere for å ha med seg ut.
Det tas forbehold om feil i fremstillingen. Jeg er takknemlig for opplysninger
om slike! Kom gjerne med tilleggsopplysninger, om andre deler av Oksval og nyere
historie og bilder!
Innledning
I en utlysning av sommerhustomter ved Oxval-Ursvik på 1920-30 tallet kan vi
lese:
Vakre skogtomter med adgang til badestrand sælges billig. Lune, sunde
naaleskogparceller med sol i lang dag. Kort vei til strand og brygge. Sikre
brøndsteder.
Oksval er fremdeles en idyll selv om det har blitt en viss fortetning av
boligmassen. Kunnskap om stedet og dets historie skaper tilhørighet og vil
forhåpentlig føre til at også kommende generasjoner vil sette pris på Oksval og
bidra til at det fortsatt blir et godt sted å bo og å være.
Deler av vandringen går langs kyststien. Den ble åpnet 10. juni 2001 og går fra
Blylaget til Nesoddtangen. Vellene og velforbundet hadde en betydelig rolle i
arbeidet med denne. Kyststien er 15 km lang og kostet 120.000. Kommunen har
vedlikeholdsansvaret sammen med vellene. Stein Turtumøygard ga sommeren 2004 ut
en bok om kyststien i hele dens lengde.
Navnet Oksval betyr okseskogen eller okseplassen (valplass). På Oksval holdt og
slaktet munkene på Hovedøya okser. Oksval ligger i sin helhet på gården
Skoklefalls (Skoklefald) grunn (gårdsnummer 2) med unntak av Fredheim og Hatt
som ligger på gården Nesoddtangens grunn (gårdsnr. 4). Husmannsplassen på Oksval
er første gang nevnt i 1723.
Bebyggelsen på Oksval var til å begynne med begrenset til området nede ved
sjøen. Dette må regnes til den første byggeperiode (1889-1914). Tomtene var da
store og de største på over 10 mål. Man ville ha kort vei til bryggen.
Den andre byggeperiode kommer etter den første verdenskrig 1914/1918. Nesodden
Tomteselskap kjøpte opp terrenget rett opp for bryggen av Olaf Skoklefald
(Skoklefall Østre – født 1891). Her ble tomtenes størrelse fastsatt til ca. 3
mål.
I 1920-30-årene kommer så den tredje store byggeperiode ved grosserer Hesstvedts
kjøp av et større areal mot Ursvik som han parsellerte ut. Han var svoger til
Olav Skoklefald. Her var tomtene noe mindre og sommerhusene ble bygget
tilsvarende mindre.
Med den fjerde byggeperiode gikk Oksval over fra å være landsted og
sommerhus-bebyggelse til havebebyggelse. Oksval-I består totalt av 11 hus (10 av
disse er tomannsboliger) ligger ved riksveien (begrenset av Tangenveien,
Oksvalveien og Singers vei) og ble bygget i 1952. Disse hus var bygget for
helårsbeboelse. Oksval II ble bygget i 1967/69 og bestod av 133 leiligheter.
Senere har Oksval III (1979) og IV i Blåbærstien (1981) kommet til. Oksval II-IV
ligger alle på vestsiden av Tangenveien.
Skråfoto over kyststripa langs Oksval (Nesodden kommune)
Veinavn på Oksval
Mange av veinavnene fra før 1937 er personnavn. Her følger en oversikt over hvem
de var. Navn på hus viser hvor de bodde og disse kan gjenfinnes i beretningen.
Olavs vei: Olav B. Skoklefald, eier av Skoklefall gård i perioden for
utparsellering, tidlig 1900 tallet (Bruker formen Skoklefall på alt
unntagen for Olav B. Skoklefald)
Knuts vei: Knut Hesstvedt, eiendomsmegler og Olav B. Skokelfalds svoger,
utparsellering ca. 1928
Dags vei: Dag Hesstvedt, sønn av Knut Hesstvedt
Eigils vei: Eigil Hesstvedt, sønn av Knut Hesstvedt
Eysteins vei Eystein, nevø av Knut Hesstvedt
Sigurds vei Sigurd, nevø av Knut Hesstvedt
Bangs vei: Hans Bang, høyesterettsdommer og stifter av Oksval vel 1904,
Solodden i Bangs vei
Støps vei: Carl Støp, apoteker, Gjømle i Støps vei
Singers vei: R. Singer, muremester, Dalbo i Singers vei
Solbergs vei: Sim Solberg, konditor
Grøndahls vei: Ole C. Grøndahl, landmåler, Oksvalveien – Selvranaa
Edvards vei: Edward Bjørnstad, første landstedeier på Oksval, Kahytten,
Amalieborg
Kåres vei: Kåre Sjølie, entreprenør og han som bygde veien
Haakons vei?
Det ble laget hvite og blå veiskilt i tre på Oksval til 50års jubileet i 1954.
Ingen av disse er lenger å se. Nyere skilt som er å finne i en lignende stil er
trolig laget av treskjærer Bernt Fridstrøm.
Skilt Bangs vei Skilt Eysteins vei
Vår vandring starter naturlig på Oksval Brygge/dampskipskaia der sommergjestene i
gamle dager ankom Oksval. I den første tiden var det også dårlig med veier.
Veien til Nesoddtangen ble først anlagt 1911.
Oksval Brygge
Skråfoto av Oksval brygge og Oksvalstranda (Nesodden kommune)
Oksval brygge var å finne på rutelistene til båtselskapene i Bunnefjorden i 100
år fra 1889 til 1989. Ved siste avgang fra Oksval brygge var det
kranseutkasting. I mange år fra 1937 til 1948/49 var Oksval det viktigste anløp
på Nesodden og det mest trafikkerte. Det vil si at det også var betydelig
busstrafikk ned til brygga. Dette var også grunnen til at det gamle
venteværelset måtte vike plassen for et større og mer moderne (det nåværende)
etter siste verdenskrig.
Venteskuret på brygga før 1946 Det nye venteværelse bygget 1946/1947
Det gamle bryggehuset, Maleri av Kristian Iversen ca 1944, eies av Kari
Østvedt Blåbærstien 16.
Oksval Vels bryggehus, mistet i perioden 1964-1979 mye av sin aktualitet fordi
det ble mindre båtanløp til bryggen. På grunn av omleggingen av båtselskapets
ruteopplegg ble beboerne tvunget til å benytte Nesoddtangen brygge.
Helt til lenge etter krigen var den en selvfølge for mange oksvalboere å møte
opp på 11-båten hver søndag for å se om de fikk besøk,- eller bare for å se på
folket. Det var stor aktivitet på brygga i eldre tid. For eksempel gikk nesten
alle varer fra Oslo til kjøpmennene med 11-båten om hverdagene. S/S Oksvald
hadde denne ruta siden det var den eneste båt med lastebom. Kjøpmennene møtte
opp med lastebil eller hest og kjerre for å hente varene sine. På 14:30-båten om
sommeren møtte Oksvals hushjelper opp for å møte sine arbeidsgivere og hjelpe
dem å bære varer som var kjøpt i byen. Disse hushjelpene møtte naturligvis
korrekt antrukket,- enten i sort satengkjole og hvitt forkle, eller i
blåtøykjole og hvitt forkle.
M/S OksvaldMaleri av M/S Oksvald
I dag er det Oksval vel, fiskegruppa og badstugruppa som bruker det gamle
venteværelset.
Under krigen gikk det ned et dampskip utenfor Oksval ved navn DS Selma. Om man
ser en dykkerbåt i nærheten av Oksvalflua er det dette vraket det dykkes på.
Selma er båten som lagde helvete på Filipstad brygge 19. desember 1943. Båten
var lastet med 1200 tonn ammunisjon og det var flere ammunisjonslager på brygga.
Det er usikkert hva som startet eksplosjonene som varte tilnærmet ett døgn.
Vindusruter så langt ut som Sinsen og Strømmen ble slått ut som følge av den
største eksplosjonen. Da det stilnet ble Selma slept til Bunnefjorden. Etter å
ha slitt seg et par ganger gikk båten i luften 11 .januar 1944, dagen før resten
av ammunisjonen ombord på båten skulle losses. NB! Kan fremdeles inneholde
udetonert ammunisjon. Bok om Selma: Filipstad i Flammer 1943 av Leif Lillegaard.
(http://www.dykkesiden.com/vrak/visVrak.php?vrakid=126)
Den nye brygga på Oksval sommeren 2004
Isdriften
Isdriften på Oksval kom angivelig i gang ca. 1850 og varte en hektisk og
relativt kortvarig epoke. I dette eventyr deltok Oksval som et av de aller
største utskipingsteder. Det var Søren Parr fra Drøbak som først begynte. Han
hadde bl.a. forpaktet Skoklefalltjernet og anla en renne ned til Oksval brygge.
(Eller gikk transporten med hest?) Både ved tjernet, på Båtstranden (dagens
båthavn), nordover mot senere Rohdes og Bjørnstads eiendommer (Nedre Movei) samt
på sletten opp for badestranden ble det bygget ishus, hvor man kunne lagre
isblokkene, emballert i sagmugg og sagflis, for utskiping langt utover sommeren.
Samtidig hadde man på hele ettervinteren og i vårsesongen direkte innlastinger
til norske og utenlandske skip. Disse la til ved en pælebrygge som gikk ut i
sjøen, over skjæret midt på den nåværende badestrand. Eksporten gikk vesentlig
til England og Holland. Driften ebbet ut etter århundreskiftet og tok slutt
under første verdenskrig. Isdriften andre steder på Nesodden pågikk helt fram
til 1953.
Isbåt ved Oksval brygge Isblokkene førtes utover lange bruer til båtene.
Bakkegården i bakgrunnen
Båthavna
Nord for brygga finner vi båtstranden/båthavna.
Båthavna (Foto K. Falch) Båtstranden før utbygging
Båthavn på Oksval var et hett tema i mange år før den ble etablert og ved senere
utvidelser. Nye planer med en dobling av kapasiteten fra dagens ca. 120
båtplasser har igjen skapt diskusjon om hvem kysten ”tilhører”. Dagens diskusjon
kan følges i pressen, ved oppslag på stranda og på båthavnas egne hjemmesider
(http://www.obh.no/ ).
Historien rundt etablering av anlegget kan leses i Oksval vels
historieberetninger og skal ikke gjengis her. Første byggetrinn i Oksval båthavn
med 90 plasser stod ferdig i 1973. En pådriver for etablering av havna var
Nesodden Seilforening som senere har funnet sin plass på Steilene.
Kong Olav deltok i seilaser utenfor Oksval særlig i perioden 1965-1975. I 1975
ankom kong Olav til Oksval båthavn med sjaluppen Stjernen for å delta i Nesodden
kirkes 800 års jubileum. På 60-tallet besøkte kongen Sunnaas, også denne gangen
med båt til Oksval. For anledningen var Oksvalveien nyasfaltert! Kanskje det er
på tide å invitere kongen igjen?
De klassiske diskusjonene i flere omganger har vært at: båtopplag med påfølgende
båtpuss ville ødelegge bademulighetene i området – den økte biltrafikken til og
fra havnen, samt parkering – faren for at det skulle bli anlagt bensin- og
oljepumper i forbindelse med havnen – fare for forurensning – behovet for
redskapsboder ol.
Det fine huset rett inn for båthavna er Granholt (Nedre Movei 60). Dette må ikke
forveksles med Granholt i Granholtkrysset. Eiendommen blir omtalt senere på
ruten.
Oksvalstranda
Sør for brygga finner vi Oksvalstranda.
Badeliv på Oksval (Foto K. Falch)
Badehus på Oksval (Foto K. Falch)
Oksvalstranda er Oksvals perle, men er en av to badestrender på Oksval! Til
tross for utfordringene med tarmbakterier fra Oksvalbekken, som fra tid til
annen forringer badevannet, er Oksvalstranda unik. Problemet med bakterier synes
enda ikke å være løst. Det har vært uklart hva som egentlig er kilden til disse
bakteriene og gjennom årene er flere kilder identifisert og eliminert.
Oksvalbekken har etter hvert blitt tildekket og det er gjort forsøk med å bedre
badevannet ved å anlegge en kum med filtrering.
For den andre og mer ukjente stranden på Oksval, se Gislestranda nederst i
Badeveien senere på denne ruten. Det er Oksval Vel som vedlikeholder strender og
badeflåte. Dette er en av hovedoppgavene for vellet. Kommunen har satt opp et
gjerde mot Oksvalveien, slik at vi nå er forskånet for bilparkering inne på
selve badestranden.
Oksvalområdet hadde tidligere en enda tettere rekke av badehus i likhet med
Flaskebekk. Som på Flaskebekk var badehusene i samme stil og malt i samme farger
som hovedhuset. Til mange eiendommer på Nesodden hørte badehus og badekum. Når
damene badet var de kledd i ballongbadedrakter av bomull og luer (hetter) av
oljelerret. Det var fastsatt en badetid for damer og en for herrer. Ingen
innblanding i badelivet altså. Det var ofte ville og kåte hyl fra damenes side
når seilbåter, robåter e.l. kom på for nært hold og ville titte på det svake
kjønn. På gammeldags vis var dette romantikk. Badet damene utenfor badehuset,
kunne det nok forekomme at de mannlige personer var litt frampå og tittet bak
knauser og trær.
De gamle badedrakter
Det har flere ganger vært tale om å fjerne badehusene for å få en mer åpen
strand. Så sent som i 1984 anbefalte Natur- og Miljøvernutvalget på Nesodden å
fjerne badehus. Ved etablering av badestranda måtte noen av de klassiske gamle
badehusene vike. Bakkegårdens badehus ble brent ned som øvelse for brannvesenet
høsten 1992. Også det gamle badehuset til Helgolf (Oksvalveien 30) måtte ofres
for å få anlagt dagens badestrand.
Badestranden. Grillfest på Oksvalstranda Idrettsforeningen arrangerer svømmestevne
(Foto K. Falch)
Sommerstid har det ofte vært arrangert dansefester og andre aktiviteter som
svømmestevner og leker for barna.
Blant de saker som huskes fra de senere år er jetski saken fra 1992-1993. Oslo
Jet Sport Club ville arrangere et jetski-stevne utenfor stranda. Det ble store
protester fra Oksvals beboere og saken endte med at arrangørene måtte finne
andre steder for sitt stevne. Blant annet ble bøyene som var satt ut for
arrangementet ulovlig fjernet.
Vi beveger oss nå oppover Oksvalveien. Oksvalveien 1 er første hus på høyre
hånd. Huset er ikke så godt synlig sommerstid pga mye vegetasjon.
Oksvalstuen/Granly – Oksvalveien 1
Oksvalstuen var den gamle husmannsplassen på Oksval og ble revet en gang mellom
1893/96. Eiendommen Granly ble bygget på stedet 1896.
Oksvalstuen
«Oksval-stuen», sett fra øst Tegning av Oksvalstuen av Adolf Sørensen 1893 sett fra Nedre Movei. Kan ev. være laget av Dagfinn Tollefsen noe senere?
Oksval var husmannsplass under Skoklefall. Oksvalstuen var en grov tømmerstue og
vi vet ikke når den ble bygget eller hvem som bodde her.
Lars Larsen ble husmann på Oksval noen år etter at han giftet seg i 1811. Lars
var sønn av Christian Larsen fra Blylaget. To av barnebarna til Christian
emigrerte til Amerika. Blant dem var Maren Larsdatter, født 1816 og som
emigrerte i 1844. Hun var dermed en av de svært tidlige emigranter. Maren Mathea
kom til verden på Oksval i 1832 eller Skoklefaldsplass som det het den gang. Hun
ble gift i 1852 med sjømannen og fiskeren Hans Andersen fra Rogneskjær. De
bosatte seg på Søndre Langøya som var eiet av Skoklefall gård. Slekten bodde her
til midten av 1950 tallet.
I 1865 var Lars Kristiansen, født 1779 på Nesodden, husmann på Oksval. Han var
gift med Marte Hansdatter, født 1788 i Røyken. De hadde en datterdatter, Amalia
Hansdatter på 9 år og ett oppfostringsbarn, Ole Kristiansen boende på plassen.
De hadde 2 okser.
Den flate sletten vest og sør for stua ble kalt Oksval-løkken og mot
fjellknausen mot Bakkegården var det en låve. Låven ble revet i 1887/88 og noe
av tømmeret ble brukt i Oksvals første egentlige sommerhus Kahytten (Nedre Movei
48).
Granly (Bnr. 2/43)
Den østvendte fasade Oksvalveien 1 – i tiden før 1950 Huset en vinterdag
2004
Den neste byggherre på «husmannsplassen» var disponent Chr. Thorvaldsen som
kjøpte og bygget på eiendommen i 1896. Eiendommen ble av Thorvaldsen i 1911
solgt til G. Westeren, og siden til Carl O. Lund, fulgt av Fritz Johansson og i
1929 av Sigurd og fru Gyda Pedersen, som ble helårsboende. De kom flyttende til
Oksval fra Gressholmen hvor de hadde fyrverkerifabrikk.
Fru Pedersen og hennes datter Gudrun hadde eiendommen helt til 1950 da den ble
solgt til Tho. Johnsen. Johnsen utførte en større ombygging av huset, så vel
utvendig som innvendig, og gjorde den om til en moderne helårsbolig. I
beretningen fra 1975 er Brosstad eier av huset.
Vi går nå oppover Oksvalveien og tar til venstre i Edvards vei. Det første huset
på venstre hånd er Bomannstuen.
Bomannstuen – Edvards vei 2 (Bnr. 2/449)
Bildet viser Bomannstuen (den venstre delen) fra vannet Til Høyre: Landhandleriet
Den gamle delen som var husmannsplass under Skoklefall gård er den lavere delen
til venstre sett fra vannet. Dette var det eldste huset på Oksval og ble revet
sommeren 2004. Husmannsplassen ble antagelig bygget i perioden 1850 – 1860 og
hadde bruks-nr. 1 på Oksval. Det opprinnelige huset ble også kalt «den gule
stuen» og lå antagelig der badestranden er nå. Før 1890 skal det ha vært ruiner
etter enda eldre bebyggelse på tomta. Denne bebyggelse kan i så fall ha tjent
som krypinn for munkene når de om somrene gjette dyrene på beite. Plassen ligger
meget strategisk til, fordi man herfra hadde fri utsikt innover fjorden, mot
Hovedøen. Sammenhengen mellom husmannsplassen og Oksvalstuen (over) er noe
uklar.
Stedet fikk navnet Bomannstuen etter familien Bomann som antagelig først bygslet
og senere overtok huset. Karl Bomann, født 1838, var matros i 1865 og skipper i
1875 og hadde skjøte på eiendommen i 1876. Han var opprinnelig fra Nederland.
Hans mor var Karine Kristoffersdatter Bomann, født 1800 i Kristiania, enke i
1865. Hennes mann var antagelig skomaker. Karoline Bomann, født 1840, var søster
av Karl. Antagelig var isdriften en medvirkende årsak til at familien Bomann kom
til Oksval. Bomannsvik Brygge ble anlagt av en senere slektning, Georg Bomann,
som forøvrig også kjøpte hele Hellvikskogen og utparsellerte dette området til
hyttetomter i 1920.
Straks før århundreskiftet var husmannsplassen igjen på Skoklefalls hender og
ble utleid. Leieren hadde lønnet arbeid på hovedgården og var ellers behjelpelig
med vedlikehold og hagestell for de nye sommergjestene som bygget hus på Oksval.
Fra mai 1906 inngikk Oksval Vel kontrakt med Skoklefall om leie av stedet.
Behovet for en «vaktmester» på Oksval var nå blitt så stort at «landliggerne»
inngikk en avtale om etter tur å benytte leier av Bomannstuen som arbeidskraft
etter avtalt dagsbetaling.
Fra 1911 var det Harald Hermansen som regjerte i Bomannstuen mot fritt hus, en
dagsbetaling på 2,50, håndtering av gods over brygga og vedlikehold av
bryggehuset. På vintertid hadde leietager på Skoklefall også tilsyn med
sommerhusene. Fra 1914 overtok Håkon Eriksen Bomannstuen, da Hermansen fikk
ferdig sitt eget hus i Øvre Movei (nr. 28). Eriksen bodde i Bomannstuen til 1920
mot en stadig høyere dagleie til sommergjestene.
Fra og med våren 1921 hadde Vellet sikret seg Johan Anderson. Han var av svensk
avstamning og utlært gartner. Anderson fikk da også i stand et lite gartneri ved
siden av Bomannstuen, og dekket dermed et stort behov hos villaeierne. Anderson
flyttet senere til Eysteins vei (nr. 7) og anla der gartneri (se senere på
ruten).
I 1923 valgte Oksval vel å kjøpe Bomannstuen, stadig med det for øye å ha sin
faste vaktmester boende på stedet. Bomannstuen ble også innvilget handelsrett
noe som var starten på Bomannstuen som landhandel. Ikke alle leietagere var like
heldige med sin handelsvirksomhet og slet med å få det til å gå rundt. Dette
skyltes ikke minst Oxval landhandleri som ble bygget på hjørnet av Eysteins vei
og Støps vei 1924/1925 (se Støps vei 31, «Bakos plassen») og ble en konkurrent
til Bomannstuen
Oksval vels eierskap viste seg ikke å være noen god løsning da flere av de
opprinnelige private innskytere mente å særrettigheter til leierens tjenester og
stedets drift. Dette hadde nært ført til vellets oppløsning! Fra 1927 ble derfor
eiendommen tilskjøtet de 14 opprinnelige bidragsytere gjennom «Selskapet
Bomannstuen». Oksvalbeboerne skulle i sommersesongen være sikret alminnelige
kolonialvarer, melk og brød, for å slippe å dra alt dette fra byen.
Av handelsmenn i Bomannstuen kan nevnes Thor Finberg 1932 og Ole A. Fehn
1933-1934. På ettersommeren 1934 kom Per Støvne til Oksval. Han leide først
Bomannstuen, og bygde etter hvert ut en meget god og velassortert forretning. I
1939 fikk han kjøpt stedet hvor han og hans familie skjøttet butikken under hele
okkupasjonstiden og fram til 1948. Støvne ble etterfulgt av kjøpmennene Harald
Sjølie i 1948 og Gulbrand Karlstad i 1951.
I 1953 kjøpte Harald Torvund Bomannstuen, og fortsatte sin kjøpmannsvirksomhet
der. Han moderniserte forretningen og kapasiteten økte i pakt med den tiltagende
bebyggelse. En rekke av de store sommervillaene langs Oksvalveien og nær
bryggen var nemlig i mellomtiden blitt bygget om til helårsboliger. Likeledes
hadde man i Oksvalkrysset fått boligbyggelagets 19 nye leiligheter (Oksval I).
For stedets to forretninger betydde dette en større og jevnere omsetning, og
servicen overfor kundene vokste i form av bedre utvalg og vareombringelse.
Butikken var i drift i alle fall fram til 1974. Etter dette var det kiosk og
pizzabakeri på stedet i noen år før det hele ble avviklet.
Grunnen til nedleggelse av både Bomannstuen og Oxval Landhandleri som butikker
var et sviktende kundegrunnlag samt senterdannelse og endring i handlemønster.
Nåværende registrerte medlem av vellet på denne adresse er Lasse Andreas
Torvund.
«Engen» – Edvards vei 14 (Bnr. 2/65)
«Engens hus» fra vannetHuset fra luften (skråfoto)
Denne eiendommen huskes best i Oksvals historie for et væpnet postran. Huset
rommet i perioden 1947-1959 poststedet på Oksval (se posthytta i Oksvalveien
23).
Således hendte det i den tid da poståpneriet holdt til hos Engen i Edvardsvei14,
at maskerte og væpnede tyver en mørk natt banet seg vei inn i huset ved først å
spørre om lov til å låne telefonen. Poståpneren og hele familien ble kneblet og
bundet, men heldigvis benyttet ikke tyvene sine skytevåpen. Utbyttet av
innbruddet i poståpneriet ble da heller ikke stort. Men tildragelsen forårsaket
en tid en viss panikkstemning hos befolkningen i distriktet, og de fleste
helårsboende barrikaderte dørene om aftenen inntil man hadde visshet for at
tyvene var fakket. Om man på denne tid skulle besøke en nabo, gjorde man best i
å gjøre dette før mørkets frembrudd.
Sommerro – Bangs vei 3 (Bnr. 2/82)
Sommerro i nyere og eldre tid Og på 1970 tallet
I 1902 kjøpte kullgrosserer Ole Røer eiendommen på hjørnet av Bangs vei og
Edvards vei og ga stedet navnet Sommerro. Eiendommen gikk senere til sønnen Ole,
som var ungkar, og fra dennes dødsbo i 1953 til Erling Hokholt og videre til
Brynjulf Saastad. Familien Saastad tok huset i bruk som helårsbolig, og
moderniserte og restaurerte denne prektige villa, så vel innvendig som
utvendig.
Nåværende registrerte medlem av vellet på denne adresse er Elna Saastad.
Vi svinger nå til venstre i Bangs vei. Det er stort sett bare porten inn til
Solodden som er synelig fra veien sommerstid.
Solodden – Bangs vei 8 (Bnr. 2/35)
Solodden Til Høyre:Hans Bang, Vellets første og mangeårige formann
Solodden ble ervervet av assessor, senere høyesterettsdommer Hans Bang i 1892.
Bang valgte sin tomt med stor omhu, og eiendommen er utvilsomt den mest solrike
strandtomt på Oksval. Han bygde sitt sommerhus i 1893. Første sommeren på
Nesodden leide Bang et hus i Ursvikbukten. Hans Bang var Oksval vels første
formann og hadde dette verv i til sammen 12 år. Han nedla et stort arbeid
gjennom mange år for stedet. Da det senere kom en vei forbi eiendommene på
sydsiden av bryggen, falt det helt naturlig å gi den navnet Bangs vei. Senere
benyttet sønnen Chr. C. Bang stedet som sommerbolig for seg og familien.
Knausen – Kråkestrand – Bangs vei 16 (Bnr. 2/58)
Huset på Bangs vei 22- Furustrand Kroghs tennisbane på Oksval
I 1898 hadde R. Klingenberg ervervet eiendommen Knausen i Bangs vei (Bangs vei
14). Odden har navnet Klingenbergodden på de offisielle kartene. Klingenberg
solgte i 1907 til tannlege Th. Gude som igjen i 1916 solgte til ingeniør Hagb.
Rasmussen. Rasmussen eide tidligere Nedre Solberg og senere Nordre Flateby ved
Fjordvangen i Bunnefjorden. Fra den siste ble eiendommen Flatebystranden med ca.
270 meter strandlinje mellom Fjordvangen og Berger utskilt i 1909. Det ble
sønnen Birger Rasmussen som senere overtok stedet på Oksval hvor han var en
trofast gjest inntil han gikk bort i 1962.
Eiendommene ble da kjøpt av familiene Svein Krogh (Bangs vei 16) og hans bror
Lars Krogh sammen med Bror Simonsen (Bangs vei 14). Svein Krogh kom til Oksval
for første gang som toåring i 1924. Sveins mor var svigerinnen til Knut
Hesstvedt. Hans kone Kari Krogh ble Oksvalboer fra 1935. Hun bodde til å begynne
med hos Hermansen i Øvre Movei. Den eldre generasjon Krogh hadde allerede i
1920-årene ervervet naboeiendommen på sydsiden (Bangs vei 22) hvor de hadde sitt
sommerhus. Navnet Kråkestrand kommer av at det var og er my kråker i området!
Blant nåværende registrerte medlem av vellet på denne adresse er Svein Krogh.
Han har bodd fast her siden 1986.
Bangs vei 26 (Krabbestrand) eies av Trine Lefèvre Krogh, datter av Svein og Kari
Krogh.
Furugløtt – Bangs vei 15 (Bnr. 2/639)
Grosserer P. Holter og sønnen Halvor kom til Oksval i 1900, og kjøpte og bygde
eiendommen Furugløtt i Edvards vei. Stedet ble i 1929 solgt til Ernst Johansen.
Han hadde allerede i 1922 ervervet eiendommene Edvards vei 40, og Bangs vei 30.
Johansen skylddelte sin nye eiendom og solgte hovedhuset og den sydligste del av
tomten (Edvards vei 40) til fru Margrethe og overrettsakfører Rolf J. Myhre.
Senere eier har vært Kristian Engen, som fra 1947 benyttet huset som
helårsbolig. På den nordlige del av tomten bygde Johansen en sommerhytte til
eget bruk. Denne eiendom fikk navnet Gløtta og ble overtatt av sønnen Knut
Johansen.
Vi fortsetter i Bangs vei sydover og videre rett fram i Badeveien som visstnok
ikke er noe offisielt gatenavn. Nederst i badeveien tar vi trappa til venstre
ned til Gislestranda. Navnet kommer av at dette strandområdet tilhørte Edvards
vei 41 – Gislestua.
Gislestranden eller Fellesstranden
Det er sikkert mange oksvalboere som aldri har vært på „Fellesstranda”
eller Gislestanda
Oksvalområdets «hemmelig strand» er Gilsestranda. Gislestranda skulle egentlig
være Oksvals fellesstrand. Av en eller grunn ble det ikke bygget badehus, men
badebrygger her. Det var området like nedenfor Badeveien som var avsatt til
fellesbadet. Det skal en stor porsjon fantasi,- og lite oppriktighet,- til for å
kunne påstå at dette er et barnevennlig sted. Derfor er det kanskje ikke så rart
at folk har foretrukket å bade på Oksvalstranda.
Bakgrunnen for å anlegge en strand var som følger: Etterspørselen etter tomter
for sommerhytter var stor, og allerede før Nesodden Tomteselskap A/S hadde
videresolgt sine siste parseller, kom det i 1928 et nytt salg fra Østre
Skoklefald gård, og Knut Hesstvedt sto for utparselleringen. Det areal han
kjøpte av O. B. Skoklefald dekket de tomter som ikke var solgt, og som i store
trekk var avgrenset av Eigils vei, Eysteins vei, Okvalveien/Riksveien og
Dalsbergstien i syd. Dette området besto av 94 solrike parseller, men hadde til
gjengjeld en noe større avstand fra sjøkanten og Oksvalstranden. For å rå bot på
dette forhold, lot Hesstvedt legge ut til felles benyttelse den såkalte
Gislestranden, ned for Badeveien.
Bukta utenfor Gislestranda heter Raskekvartelet. Navnet kommer av at det her
samlet seg mye rask og søppel blant annet pga. fisket som ble drevet intensivt i
dette området. Et kvartel er en kvart tønne – så navnet betyr vel nærmest
«søpplebøtta». Badestrand og søplebøtte høres ikke ut som den beste
kombinasjonen!
Fiskebruket til Aaslund med galgen
Sørover kan vi skimte det gamle fiskebruket til Aaslund familien fra 1930- tallet.
Den ruvende Gælja (galgen) vi ser bak sjøhuset ble bygget i 1959, og er
i dag et av to bevarte notoppheng i indre Oslofjord. Her kunne man tørke opp til
300 m garnlenker. Fiskebruket sees best fra vannet. Fiskebruket hører også inn
under Oksval.
Vi går så opp igjen til Bangs vei, tar til venstre opp til Edvards vei. Denne
følger vi til første veikryss og tar til høyre opp Eysteins vei. Etter å ha
passert Eigils vei og bakketoppen finner vi «Gartneriet»
«Gartneriet» – Eysteins vei 21 (Bnr. 2/1051)
Gartneriet
Johan Andersen (Anderson) startet gartneri i Eysteins vei 21. Han bodde først i
Bomannstuen. I Eysteins vei anla han drivhus og meget store jordbæråkre.
Gartneriet solgte så vel jordbær som planter til folk på Oksval, og hadde i
lange perioder fast plass på Stortorget i Oslo. Andersen tok også på seg arbeid
med stell i hagene rundt i området.
«Volans hus» – Eysteins vei 17 (Bnr. 2/512)
Volan, som var murer, bestemte seg for å bygge et murhus på Oksval. For å gjøre
det så billig som mulig, kjøpte han et gammelt fabrikkbygg til nedriving, for
250 kroner. En Oslo-avis, som skrev om dette i 50 årene, hadde overskriften:
Murvilla for 10 kroner. Forklaringen var den at Volan fikk solgt
jernkonstruksjonene som hadde vært i fabrikkbygget, for 240 kroner, men vi må
tro at det ferdige huset har kostet «noe» mer enn disse 10 kronene,- for ikke å
snakke om alt arbeidet. Det fortelles at Volan bar 12 murstein i ryggsekken sin
hver gang han reiste fra byen, men han må nok ha fraktet endel stein på andre
måter også, for bare ytterveggene ville ha representert over 800 ryggsekker.
Oxval Landhandleri – Eysteins vei 10 – Støps vei 31? (Bnr. 2/588 – 2/1125)
Oxval landhandleriBarnehage i landhandleriet
Landhandler C. A. Carlsen bygde i 1924/25 det store huset på hjørnet av Eysteins
vei og Støps vei, hvor han åpnet Oxval Landhandleri i 1931. Dette er Oksvals
største hus. I huset var også en tid innredet et moderne pølsemakeri, bakeri og
skomakeri i kjelleren. I realiteten ble aldri bakeriet eller pølsemakeriet tatt
i bruk. Det skal visstnok ha vært en skomaker som holdt til i kjelleren på 1950
tallet. Det het seg på det tidspunkt at strøket her og videre sydover ville bli
regulert til boligbebyggelse, og man ventet derfor et større antall
helårsboliger. Carslen solgte landhandleriet i 1941/42. Landhandleriet har
senere huset Solsikken Steinerbarnehage.
Det var kniving mellom Bomannstuen og Oxval Landhandleri. Dette skiltet
ble satt opp ved Bomannstuen for å vise vei! Skiltet er pusset opp og eies
av Einar Bowitz
Handelen var basert på sommergjestene, og det gikk sikkert ikke med overskudd om
vinteren når åpningstiden var fra 11 til 13 og kundekretsen var ca 100 personer
fordelt på tre butikker (se også Bomannstuen og Granholt).
Området rundt og særlig sør for Oxval Landhandleri er preget av bebyggelse med
et hus og ei lita hytte. Det var jo praktisk for folk å bygge hytte før en
startet med selve huset Det var en klausul på de fleste tomtene at de skal
bebygges med minst 42 kvadratmeter, og i begynnelsen av 30-årene ble det lagt
press på for å få oppfylt kravet. Dette var hardt for mange i en tid med stram
økonomi.
Einar Bowitz med et av de originale skiltene (fra 1954?) fra Støps vei
Vi går nå litt tilbake og tar nordover ned Støps vei.
Navnet har veien fått fra apoteker Carl Støp (se Støps vei 6).
Støps vei var til å begynne med en kort veistump. Fra Støps vei 15 og sørover
fortsatte den som sti.
Skovly/Skogly – Støps vei 15 (Bnr. 2/52)
Skovly -sommer Skovly – vinter
Adolf Sørensen bygde et nytt hus på sin eiendom (se Helgolf, Oksvalveien 30).
Huset med en del grunn ble utskilt i 1898 og fikk navnet Skogly. Sørensen solgte
Skogly til Thielemann. Senere ble det solgt til fru Markowsky. Etterfølgende
eiere har vært smedmester Chr. Brevik og agent A. G. Henly. Stedet har fra 1932
tilhørt familien Saugstad, ved fru Agnete og sønnene John og Fredrik. Også Støps
vei 17 eies av Saugstad.
Nåværende registrerte medlem av vellet på denne adresse er John Saugstad.
Gjømle – Støps vei 6 (Bnr. 2/83)
Gjømle Det nye gjerdet på Gjømle
I 1903, bygde agent P. O. Hurup sin sommervilla beliggende til den nåværende
Støps vei Bnr. 83). Eiendommen på vel 4 mål fikk navnet Gjømle. Allerede i 1908
solgte Hurup til apoteker Carl Støp. I 1920 årene ble Støps vei 16, Bnr. 447,
lagt til og i 1945/1946 Støps vei 2, Bnr. 817.
Eiendommen gikk senere i arv til døtrene frkn. Anna, Thea Støp og fru Henriette
Bowitz som sammen med sistnevntes barn Vesla Støp, Gustav Bowitz og Carl Støp
Bowitz benyttet eiendommen som sommerbolig. Carl Støp Bowitz bygde i 1955 egen
sommerhytte på den sydlige del av tomten (Støps vei 16, Bnr. 447). Carl Støp
Bowitz var aktiv i Oksval vel i mange år og formann i Vellet i to perioder. Han
var professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Naturen på Oksval var derfor
ett av temaene han grep fatt i som bidragsyter og redaktør i Oksval vels
jubileumsskrift i 1979.
I 1989 overtok Carl Støps oldebarn, Trygve Støp Bowitz, Støps vei 2 (Bnr. 817)
og førte opp sitt hus her.
Hovedhuset ble i 1985 overtatt av barna til Gustav Bowitz, sønnen Bernt og
datteren Inger Marie. I 1993 ble eiendommen solgt videre til Einar Støp Bowitz,
oldebarn av apoteker Støp. Huset har utvendig beholdt sin stil og har sine
opprinnelige farger i hvitt med listverk i lysegrønt og mørkegrønt. Tilhørende
badehus med samme farger og stil kan sees på Oksvalstranda.
Vi kommer etter hvert ut i Oksvalveien og fortsetter denne oppover i retning
riksveien.
Helgolf – Oksvalveien 30 (Bnr. 2/30)
Helgolf fra Nord Det var landlig på Oksval omkring århundreskiftet. Bildet
viser familien Sørensen på Helgolf
Kontorsjef i Brødrene Hals Pianofabrikk, Adolf Sørensen hadde i 1890/91 leid hus
av C. B. Skoklefald på Langøen og var da blitt kjent med at Skoklefald Østre var
villig til å selge tomter. Sammen med familie og venner rodde derfor Sørensen en
sommerdag til Oksval for å ta stedet i øyesyn. Underlig nok valgte han en tomt
litt opp fra sjøkanten, i «Oksval-lien» i krysset Oksvalveien/Støpsvei. Skjøte
på eiendommen ble utskrevet 1892. Han kalte stedet Helgolf (sammensatt av Helga
og Adolf) og bygde sitt sommerhus der samme år. Etter Sørensen død i 1933
overtok Helga eiendommen til sin død i 1941. Eiendommen ble da overtatt av
Sørensens datter, fru Betzy Tollefsen, som benyttet stedet sammen med sin tre
barn og deres familier, til dels også for helårsbruk. Huset har også vært kalt
Tollefsen-huset. Huset har beholdt sin originale arkitektur. Etter Betzys død
overtok barna Gerd Blakstad, Finn og Dag Tollefsen eiendommen. I 1994 var eierne
Gerd Blakstad, Eva og Dag Tollefsen.
Sørensen bygde like etter århundreskiftet også Skovly (Støps vei 15) for å få
noen naboer, og han solgte denne eiendommen til en god venn av seg, Thielemann.
Av skjøtet framgikk at Thielemann kunne bruke Sørensens badehus mot en årlig
leie á kr 10.
Kveldsro – Nonneklosteret Oksvalveien 29 (Bnr. 2/71)
Sommer Vinter
I 1901 fant det sted en skylddelingsforretning i forbindelse med eiendommen
Kveldsro på hjørnet av Oksvalveien og Øvre Movei, og ved skjøte fra C. B.
Skoklefald av 25/6 1902 fikk frk. Mina Haakonsen eiendomsrett. Mina Haakonsen
var ansatt i frk. Petrine Pettersens damekonfeksjons-forretning i Oslo; og den
siste ble nokså snart medeier i stedet som damene benyttet som sommerbolig. På
denne tid gikk huset gjerne under navnet Nonneklosteret, sannsynligvis av den
grunn at flere av damene ansatt i frk. Pettersens forretning bodde der om
sommeren. Etter 1920 ble huset ikke benyttet så mye av frkn. Haakonsen og
Pettersen, og da Marius Hansen kom som nyinnflytter til Oksval fra Toten i 1922
leide han der som helårsboende. I 1935 kjøpte han så tomt av O. B. Skoklefald
og bygde sitt hus Solbakken til Tangenveien, straks ovenfor Oksvalkrysset. Da
vaktmester Hermansen sa fra seg tilsynet med Oksval Vannledning, ble det hans
svigersønn Marius Hansen som overtok. Dette verv skjøttet han med stor omhu til
1962. Så langt tiden rakk, forsøkte Marius Hansen også å hjelpe til med andre
oppgaver som rørlegger og snekker.
Frk. Haakonsen døde i 1932 og ved testamente tilfalt eiendommen Petrine
Pettersen, som imidlertid straks solgte til Eivind Olsen. Stedet ble så i 1936
solgt til frk. Augusta Andersen og deretter til Thoralf Pedersen. O. B.
Skoklefald kjøpte stedet tilbake i 1938 og solgte det videre i 1940 til Trygve
Rossholt. I 1941 kjøpte bilsakkyndig O. Haugestad og i 1942 overtok advokat
Alfred Johansen stedet. Den første som kjøpte huset for å ta det i bruk som
helårsbolig var Harald Funnemark i 1944, etter ham Lauritz Moen fra 1948 og fra
1952 Willy Gjertsen. Gjertsen var for så vidt ikke nyinnflytter til Oksval, for
familien hadde noen år tidligere bodd hos Volan i Eysteins vei (nr. 17).
Nåværende registrerte medlem av vellet på denne adresse er Aase Gjertsen.
Selvranaa – Oksvalveien 36 (Bnr. 2/468)
I Oksvalveien 36 bygde Ole C. Grøndahl i 1933/34 to små hytter og bodde der
sammen med sin kone som da var nesten 90 år gammel. Ole C. Grøndahl som var 16
år yngre enn sin kone, var underoffiser av utdannelse og drev med landmåling til
etter krigen, da han var over 80 år gammel. Han bodde har til han døde i 1955 i
en alder av 93 år. Han var ikke så lite av en original, og hadde mange
interesser. Han var blant annet godt orientert i historie og litteratur. Vi må
anta at det var Hamsun-interessen som førte til at stedet fikk navnet
”Selvanraa”. Av de to opprinnelige hytter er den ene fortsatt en del av
Oksvalveien 36.
Gjennom sitt arbeid kjente Grøndahl Nesodden bedre enn folk flest. Utallige er
de tomter han har vært med å måle. Grøndahl kom angivelig fra et sted lenger
inne i Bunnefjorden og ervervet først tomten i Grøndahls vei 10/12 (Bnr. 2/680),
en vei som har navn etter Ole C. Grøndahl.
Senere har Andrea og Petter Samuelsen vært eiere. Familien Samuelsen hadde
tidligere bodd på Flaskebekk, Hellvik og Nesoddtangen. Sammen med sønnen
Dagfinn, bygde Samuelsen en moderne to-mannsvilla på tomten, over laftehuset som
sto der.
Opdal Nedre – Oksvalveien 37 (Bnr. 2/72)
Oppdal Nedre
Byggmester I. O. Hafsten hadde kjøpt noen tomter i Oksvalveien og i 1901/02
bygde han på eiendommen Opdal Nedre. Han benyttet huset som sommerbolig inntil
han i 1912 solgte til Joh. Thanem som igjen i 1927 solgte til Jens Arbo. Senere
eier av stedet var fru Ragna Halle som i 1940 fraskjøtet den nordligste del av
tomten til Hermann Larsen. I 1942 kjøpte så Magnus Jacobsen hovedeiendommen og
huset som han ombygde og tok i bruk som helårsbolig. Jacobsen flyttet i 1953 til
Skudesneshavn som var hans fødested og eiendommen ble solgt til John G. Sevje.
Også Sevje benyttet huset som helårsbolig, og bygget det om til en moderne
villa.
Opdal Søndre – Oksvalveien 38 (Bnr. 2/78)
Sommerbilde og Vinterbilde
I 1902 bygde Hafsten også huset på den andre siden av Oksvalveien, kjent under
navnet Opdal Søndre. Dette ble straks solgt til grosserer Thomas M. Jordan,
deretter til konditor O. Scharff etterfulgt i 1918 av lærhandler Karl A. Aas.
Hans sønn Arvid Aas overtok senere og bygget det om til helårsbolig.
Et kjent trekk Oksvalveien. Hornminer midt i hagen til Oksvalveien 42.
Disse drev etter sigende i land ved Oksval i løpet av krigen.
Opdal Øvre – Villa Solveig – Oksvalveien 39 (Bnr. 2/79)
Oppdal Øvre, sommer Oppdal Øvre, vinter
Hafsten bygde nok et hus i 1902, nemlig på eiendommen Opdal Øvre som senere ble
gitt navnet Villa Solveig, beliggende i krysset Oksvalveien/Singers vei. Også
her solgte han straks videre og kjøper var boktrykker Marius Stamnes. Denne
kjøpte snart etter til den ovenfor liggende parsell. Brødrene Ludv. og Sim.
sammen med fetteren Fredr. Solberg overtok så stedet i 1915 og lot da bygge en
hytte til på eiendommen, slik at det ble bedre plass for de respektive familier.
I mange år ble stedet benyttet av Solbergs arvinger ved fru Margrethe og Rolf J.
Myhre, tidligere eiere av Engens hus i Edvards vei nr. 14. Solbergs arvinger
solgte i 1950 til Erling Fjellbirkeland, som i 1957 solgte videre til Arne
Staalstrøm og Kjell Briseid som benyttet hytten og huset som sommerboliger for
seg og sine familier.
Nåværende registrerte medlem av vellet på denne adresse er Terje Staalstrøm.
Vi svinger så til høyre opp Singers vei.
Singers vei
I 1919 ble Nesodden Tomteselskap A/S stiftet, og ved kontrakt av 27. januar
samme år med O. B. Skoklefald hadde selskapet fått hånd om det vesentligste av
tomter som til da ikke var solgt og som geografisk var beliggende mellom
Oksvalveien, Tangenveien, Kleiva og Nedre Movei. Arealet gikk under navnet
«Oxvallmoen». Nicolai Hagen og hans svoger Otto Solberg hadde straks sikret seg
tomt i Øvre Movei (Toppen, Øvre Movei 36), Singer kjøpte til noen av nabotomtene
på syd- og nordsiden av sin egen eiendom og Bernh. Albertsen fikk kjøpe resten
av grunnen i Oksvalkrysset. Deretter begynte utparselleringen av ca. 30 tomter
som i første omgang ble bebygget med hus og hytter for sommerbruk.
Singers vei gikk tidligere ut i Tangenveien lengre syd en i dag og var ikke
forbundet med Sigurds vei. Navnet Singer vei kommer fra muremester Singer som
bygget Dalbo i Singers vei.
Granlund – Singers vei 9 (Bnr. 2/92)
Granlund
Petter Olsen bygde Granlund i likhet med Singers hus (Dalbo), og solgte det i
1917/18 til restauratør Bernh. Albertsen. Eiendommen fikk navnet Granlund, og
har en flott utsikt. Senere har sønnene Aage og Henrik brukt huset som
helårsbolig sammen med sine familier.
Nåværende registrerte medlem av vellet på denne adresse er Liv Albertsen.
Dalbo
(Revet)
Petter Olsen bygget dette huset som han i 1915 solgte til murmester J R. Singer.
Eiendommen fikk navnet Dalbo og fra huset og tomten hadde man en strålende
utsikt til Oslo og Bunnefjorden. Stedet var senere i fru Karens og familiens eie
som sommerbolig. Eiendommen er senere delt opp i en rekke eiendommer og det
opprinnelige huset revet.
Der Singer vei munner ut i Sigurds vei går vi denne ut mot riksveien mot
Granholt.
Granholt – Tangenveien 129 (Bnr. 2/410)
Granholt Landhandel
Granholt Landhandel var samtidig med de to landhandleriene på Oksval. Det var
landhandel her i alle fall fra 1933. Det kan ikke ha vært mange kunder som
sognet til denne butikken til å begynne med. Det har senere vært andre typer av
butikker, postkontor og solstudio her. Huset har også vært kalt Nesodden-huset.
Sommeren 2000 ble det oppdaget en 8000 år gammel boplass ved Granholtkrysset.
Professor i arkeologi Christian Keller oppdaget kulturlaget i skjæringen på den
andre siden av bussholdeplassen når han ventet på bussen til Tangen. Det som ble
funnet var søplerester til en bosetting som på dette tidspunktet må ha ligget i
vannkanten. Fra den yngste steinalder er det gjort flere funn som synes å vise
at bygda er blitt bebodd på denne tid. Her var det i tidligere tider også et
grustak.
Vi går nå nedover riksveien et stykke mot Tangen. Så går turen ned Håkons vei
som er første vei til høyre. Der Håkons vei smalner inn til en sti finner vi
Skogbakken på venstre side.
Skogbakken – Øvre Movei 44 (Bnr. 2/363)
Skogbakken fra Haakons vei
Bortenfor Hagen (Øvre Movei 36 – Toppen) bygget Otto Solberg i 1919/20 en villa
på hjørnet av Håkons vei og Øvre Movei, på eiendommen Skogbakken. Senere eiere
har vært Hjalmar Beckholt fra 1930 og W. E. Lindrup fra 1936. Stedet er senere
eiet av Erik E. Lyche, som kjøpte det i 1959 og med sin familie tok huset i bruk
som helårsbolig.
Nåværende registrerte medlem av vellet på denne adresse er Anne Marie Lyche.
Vi fortsetter Håkons vei til Øvre Movei og tar denne til høyre. Den store
eiendommen på hjørnet Håkons vei – Øvre Movei er Toppen.
Toppen – Øvre Movei 36 (Bnr. 2/361)
Toppen (Foto K. Falch) Porten til Toppen (Foto K. Falch)
I 1919 kjøpte grosserer Nicolai Hagen sammen med sin svoger, Otto Solberg,
eiendommen Toppen, på hjørnet av Øvre Movei og Sigurds vei av
utbyggingsselskapet «Oksvalmoen». Dette var en stor eiendom på 22 mål som gav
plass til en pen villa oppført i 1920 med en dominerende utsikt mot nord og øst.
Ved siden av Bakkegården var dette den største eiendommen på Oksval. Huset er
ett av de få som har beholdt sitt opprinnelige utseende. I 1936 ble eiendommen
solgt til Hanna Strand og i 1939 ble endel av eiendommen solgt til familien
Løvaas (se også Oksvaltrappen). Sønnen til Hanna, Wilhelm Strand overtok Toppen
som sommersted i 1952 som da utgjorde 18 mål. I 1967 ble 13 mål utskilt og solgt
til Nesodden Boligbyggelag som først i 1980 lot tomten bebygge med mange nye hus
under navnet «Toppen Boligbyggelag». Senere er det også bebygget langs Nedre
Movei (nr. 30 A-D) på eiendommen. I 1987 overtok Wilhem Strands barn Berit
Frauerud Strand og Hugo Strand eiendommen som fortsatt benyttes som
fritidsbolig.
Etter å ha passert Toppen ser vi Oksvaltrappen nedover til venstre. Vær
forsiktig på vinterføre!
Oksvaltrappen
Oksvaltrappen fra Øvre Movei Oksvaltrappen fra Nedre Movei
Oksvaltrappen går fra Øvre til Nedre Movei og egentlig ned til båthavna. Den
siste biten fra Nedre Movei til havna kan være vanskelig å se, men den er å
finne mellom Nedre Movei 66 og 68. Vi kommer forbi her senere på vandringen.
Den som ikke har vært på Nesodden vet ikke hvad trapper er for noe – de er ikke
bare til å gå på, de er også til å se på – en blir glad i dem tilslutt.
På Oksval er det vel særlig trappen ned fra Øvre Movei mot Oksval brygge som
flere har et hat/kjærlighetsforhold til. Når trappen er en sammenhengende 200 m
lang sklie skal det både mot og sterke armer til!
Det er usikkert når den første trappen her ble anlagt. Erling Løvaas var
gråsteinsmurer og støpte den nåværende trappen på kontrakt med Oksval Vel i
1944. Det var et kolossalt arbeid i det vanskelige terrenget. Det er i alt 191
trinn i denne trappen som er 36 meter høy. De siste 20 trinn er på nedsiden av
Nedre Movei. Trappen har siden vært reparert og vedlikeholdt i flere omganger
med støping og rekkverk.
Erling Løvaas kom fra Blylaget til Oksval i 1933 og bodde først i Bomannstuen.
Han fikk i 1939 kjøpt tomt av fru Hanna Strand på Øvre Movei 36 (Toppen) hvor
han bygde og hvor familien bodde til 1958. Løvaas var en meget benyttet mann i
Vellets arbeid. Han ordnet med avisene og posten, holdt orden på bryggen og tok
også på seg mange oppdrag og arbeider med utbedring av småveiene.
Trappen ligger på privat grunn og det er ikke noe kommunalt ansvar å
vedlikeholde eller brøyte! Kommunen skifter imidlertid lyspærer på oppfordring!
Vi fortsetter videre bortover Øvre Movei.
Høien – Øvre Movei 28 (Bnr. 2/174)
Høien
Harald Hermansen kom til Oksval i 1911 som ansatt av Vellet og ble først anvist
bolig i Bomannstuen (Edvards vei 2). I 1913/14 sikret han seg tomt og bygde sitt
hus før utparselleringen på den nordre siden av Oksvalveien begynte. I en lang
rekke år var Hermannsen ansvarlig for Oksval Vannledning ved siden av de mange
villajobber som snekker og hagekyndig. Det er knapt den eiendom på det gamle
Oksval som ikke har måttet sende bud på Hermansen i ett eller annet oppdrag. Da
Hermansen trakk seg tilbake fra aktiv kontraktørvirksomhet, ga han sin tid til
andre gjøremål, og det skyldes vel for en stor del hans innsats at Skoklefall
kapell fikk nytt orgel.
Nåværende registrerte medlem av vellet på denne adresse er Elin Østby.
For å finne Guriaasen må vi ta den lille stikkveien (Solbergs vei) til høyre
etter å ha passert Sigurds vei.
Guriaasen – Solli – Singers vei 1A (B nr. 2/99)
Guriaasen Uthuset til Guriaasen
Gråstensmurer Petter Olsen bygde eiendommen Solli med grense til Øvre Movei og
med adkomst via Solbergs vei og Øvre Movei. Eiendommen ble skylddelt i 1907 og
huset her ble antagelig oppført umiddelbart. I 1911 ble stedet solgt til
Bødtker. Denne var kaptein og førte d/s SVAN som trafikkerte Oslofjorden.
Bødtker solgte i 1918 til Pettersen som bare hadde stedet kort tid før han
solgte videre til Sim Solberg. I Solbergs tid ble eiendommen omdøpt til
Guriaasen. Stedet har senere tilhørt Hans Hauger som kjøpte det i 1949 og slo
seg ned som helårsboende med sin familie.
Øvre Movei 12, 14 og 16 skilt ut fra denne tomta.
Vi fortsetter videre ned Øvre Movei til vi kommer ned på Oksvalveien og tar
denne til venstre ned mot Oksval brygge. Et stykke nedover til venstre finner vi
Skovstuen.
Skovstuen – Oksvalveien 23 (Bnr. 2/55)
Skovstuen «Posthytta» på Skovstuens eiendom
Grosserer G. H. Kjelsen bygde i 1899 på sin eiendom Skovstuen i Oksvalveien.
Oksval vel ble stiftet her 18. juli 1904. Følgende 13 landstedeiere var
tilstede, nevnt i den rekkefølge de er nedskrevet i forhandlingsbok nr. 1: Edw.
Bjørnstad, Chr. Rohde, Chr. Thorvaldsen, Andr. Hiorth, Christinus Hiorth, G. H.
Kjelsen, Marius Stamnes, Ferd. Thielemann, P. O. Hurup, Johan O. Larsen, Ole
Røer, Peter Holter og Hans Bang.
Senere eiere av Skovstuen har vært frk. Ragna Ask fra 1926 og Eivind Haugan fra
1938. Haugan var skipsfører med mange år i fart på det fjerne Østen, og da han
søkte hjemlige trakter, slo han seg ned på Oksval som helårsboende med sin
familie.
Under okkupasjonen var det vanlig å holde høns og villagriser, men Haugan som
hadde gode gressganger, skaffet seg en gjetebukk som etter sigende visste å
gjøre seg hørt i nabolaget. Haugan og frue flyttet senere til leilighet i nytt
hus i Oksvalkrysset, og eiendommen ble i 1960 solgt til Lyder Hope.
Nåværende registrerte medlem av vellet på denne adresse er Gerda og Elisabeth
Vislie.
Posthytta – Tilhører Oksvalveien 23
Den lille hytta som fortsatt står til venstre ved innkjøringen til Bakkegården,
tjente i perioden 1941-1947 som stedets poståpneri og gikk under navnet «Den
lille posthytta».
Poststedet hadde i perioden 1926-1932 lokaler i Bomannstuen ved Oksval Brygge. I
perioden 1933-1938 ble poststedet flyttet til Oxval Landhandleri i Eysteins vei,
og fra 1938-1941 ble det flyttet tilbake til Bomannstuen. Endelig ble poststedet
fra 1947-1959 flyttet til Engens hus i Edvards vei 14, hvor man hadde et
postlokale på ca. 10 kvm. Først fra mars 1943 ble poststedet omgjort til fast
helårs poståpneri. Fra 1959 ble poståpneriet flyttet fra Oksval til Tangen
Centrum og navnet endret til Nesoddtangen p.å.
Parkeringsplassen på andre siden av krysset Bakkegårdsveien heter triangelen og
er kommunalt eiet. Det er nå snakk om å oppgradere og asfaltere denne plassen
med tanke på badegjester og utvidelse av båthavna.
Trudvang – Oksvalveien 22 (Bnr. 2/56)
Trudvang Vinterbilde
Trudvang i Oksvalveien ble bygget i 1899 av Bernh. Krefting, som ble etterfulgt
av Olaf Rustad som eier. I 1904 finner vi grosserer Johan O. Larsen som eier og
deretter professor dr. Med. P. Bull. Alle disse var sommergjester. Fra 1926
fulgte helårsboende, først fengselsbetjent A. Hansen. Han var meget forarget
over usømmeligheten som florerte på den tid, og han slo derfor med stokken sin
etter folk som var så frivole å vise seg i badedrakt.
Fra 1929 var Bjørn Iversen eier og så hans sønn Kristian Iversen. Kristian
Iversen malte og har blant annet malt bildet av brygga (se under brygga). Bjørn
Iversen med familie kom fra Gressholmen hvor han drev som båtbygger og dessuten
betjente stedets sommergjester med et landhandleri som han og fruen åpnet på
holmen. De flyttet fra Gressholmen da Oslo Sjøflyhavn ble lagt der. De flyttet
da med seg til Oksval tildels ganske store frukttrær som de fraktet med
fiskeskøyte.
Nåværende registrerte medlem av vellet på denne adresse er Iver Iversen.
Vi passerer så innkjøringen til Bakkegården (Bakkegårdsveien). Området er nå
bebygget med en et større antall hus. Slik var det ikke ved århundreskiftet!
Bakkegården
Eiendommen var opprinnelig avgrenset av Oksvalveien, Nedre Movei, Oksvaltrappen
og Øvre Movei.
Gamle Bakkegården
Foto fra: Willy Johannessen «Nye Bakkegården»
Bakkegården i krysset Oksvalveien/Nedre Movei var på i alt 18 mål og ble
ervervet i 1893 av brødrene kontorsjef Andreas og grossererne Christinus og
Morten Hiorth. Fra 1923 tilhørte eiendommen restauratør T. Gabrielsen, deretter
byggmester Hole.
I 1931 ble eiendommen solgt til Bryggearbeidernes Avholdslag og var tenkt brukt
til feriehjem. Som ventet ble det ramaskrik i området, over at nivået skulle
trekkes ned på denne måten. Tvisten ente i retten. Endel av naboene framholdt at
det fantes en klausul på tomtene om at hotell, pensjonat eller liknende
virksomheter ikke kunne drives. Ved enstemmig dom ved Follo herredsrett i 1934
vant Oksval Vel saken, og avholdsforeningen måtte selge Bakkegården. Det
fornemme Oksval slapp å få feriehjem på sine enemerker.
Fra 1936 var fru Thora Henriksen eier. Etter fru Henriksen fulgte i 1947 frk.
Grace Clausen og deretter restauratør Martin Onsager. Senere skiftet eiendommen
flere ganger eier, og da Per Nissen hadde stedet ble det i 1954 frasolgt tre
tomter. Bakkegårdens grunn utgjorde etter dette 12 mål. Eiendomsmegler Torolv
Østbye var eier fra ca 1960 til det ble revet i begynnelsen av 1980 tallet. Fra
midt på 1950-tallet var Bakkegården leid ut til opptil 5 familier samtidig.
Bakkegården hadde en dominerende beliggenhet og var ubetinget det største og
vakreste på Oksval. Inne på Bakkegårdens grunn var det anlagt en dam og fra
denne falt en liten foss ned i bekken. Over dammen var det en hvitmalt bro med
gelender. Lenger ned endte bekken i et lite stryk før den falt ut i bukten, og
her lekte ungene med båter. Den opparbeidede hagen var litt av et særsyn med
frukttrær og blomsterprakt.
Bakkegårdens grunn er nå bebygget med flere hus. De mest synlige er 12 (3×4)
enheter i Bakkegårdsveien som sees med de spisse gavlene fra Oksvalveien og fra
sjøen. Dette ble sett på som et stort inngrep på Oksval og førte til
brevskriving og innlegg i AMTA som vanlig er på Nesodden.
Vi fortsetter nå Oksvalveien og tar til venstre i Nedre Movei. Etter å ha kommet
opp en liten bakke finner vi Oksvaltrappen til venstre (og til høyre).
Vi fortsetter nå videre nordover i Nedre Movei.
Granholt – Nedre Movei 60 (Bnr. 2/45)
Stedet må ikke forveksles med butikken på Granholt!
Granholt en vinterdag Sommer på Granholt
I 1896 kom hoffskreddermester Chr. Rohde med sin eiendom Granholt, en ganske
stor tomt på nedsiden av Nedre Movei, mellom Thorvaldsen og Bjørnstad. Dette
huset ble opprinnelig bygget i Holmestrand. Det ble så flyttet til Nesodden hvor
skreddermester Rohde tok det i bruk i 1896. Her er det vist mange eksempler på
et meget godt håndverk. Takene er utført med overdådige profileringer, og
likedan finner vi brystpaneler som meget få ville ha råd til i dag. Etter Chr.
Rohde fulgte hans sønn Halvor Chr. som benyttet huset som sommervilla helt til
1961 da det ble solgt til Einar Toverud. Toverud satte huset i stand med tanke
på å benytte det som helårsbolig. Senere har eiendommen blitt delt opp i flere
parseller som er bebygget med nye hus.
Huset sees best fra bryggene i småbåthavna.
Nåværende registrete medlem av vellet på denne adresse er Ingun Wagner.
Amalieborg – Nedre Movei 48 (Kahytten – Vendig-Glasskapet) (Bnr. 2/24)
Edward Bjørnstad hadde kolonialforretning i Huitfeldts gate i Kristiania. Han
malte og ble betatt av idyllen på Oksval. Bjørnstad fikk leie Oksvalstuen et par
sommersesonger fra midt på 1880 tallet. I 1887/88 kjøpte han tomten ved siden av
Hatt Søndre i Nedre Movei. Han kalte eiendommen Amalienborg etter sin kone
Amalie, og da han fikk kjøpt materialene fra Oksvalstuens låve som nettopp var
revet, benyttet han noen av disse til det lille rødmalte huset som fremdeles
står, tett inntil og på nedsiden av Nedre Movei. Dette sitt første hus kalte han
Kahytten. Bjørnstad ble således den første landstedeier på Oksval.
Kahytten Amalieborg
Edward Bjørnstad begynte snart å utvide, og det må utvilsomt ha vært
kunstnerblodet i ham som kom til uttrykk i huset nede ved sjøkanten, med
terrasser og mange store vinduer. Her hadde Bjørnstad innredet et maleratelier
hvor han dyrket sin hobby. På folkemunne ble huset kjent som Venedig eller
Glasskapet. Dette byggverk var utvilsomt ganske egenartet for den tid og på
disse breddegrader.
Tv:Venedig med hovedbygningen på Amalienborg i bakgrunnen Th:Venedig sett fra
nord
Bjørnstad benyttet kunstnerhuset i noen år til sommerbruk, inntil han i 1889
bygde den store sommervillaen som fremdeles står på eiendommen. Venedig ble
stående til 1943 før det ble revet.
Bakken fra villaen ned til stranden og den lille bukten her, har sin egen
historie. Ifølge Vellets beretning ved 40 års jubileet var det her den franske
luftseilerske frk. Godard landet i 1879 etter en ferd på 20 minutter over sjøen
fra Kristiania. Landingstedet har senere gått under navnet Ballongbukta.
Bjørnstad og hans store familie hadde god nytte av sommerstedet på Oksval og
inviterte ofte sitt personale. I 1913 solgte Bjørnstad eiendommen til Christian
Leyell Finstad. Ved enkens bortgang i 1923 overtok 4 gjenlevende barn, og fra
1945 Aagot Finstad og familien Sven Leyell Finstad.
Nåværende registrete medlemmer av vellet på denne adresse er Christian og Svein
Erik og Bodil Finstad.
Vi fortsetter nordover til du ser en liten stikkvei til høyre. Her vil du finne
eiendommene Hatt og Fredheim. Om veien er asfaltert har du gått for langt og vil
se renseanlegget Burestua nede i veien.
Hatt
I sjøen utenfor Hatt eiendommene ligger et skjær som har fasong som en hatt, og
det skal være dette som har gitt navn til eiendommene. Hatteiendommene og
Fredheim er utskilt fra Nesoddtangen gård.
Hatt Nordre – Nedre Movei 40A+B (Bnr. 4/12 – 4/27)
Hattskjæret Hatt Nordre
Hatt Nordre ble ervervet og bygget av Karl Johannessen, født 1860 på Nesodden, i
1876 omtrent samtidig som Hatt Søndre. Han ble helårsboende med sin kone
Ingeborg, født 1860 i Sarpsborg. Karl Johannessen Hatt var bl.a. kjent som en
ualminnelig dyktig gråstensmurer, og han var med på atskillige villaarbeider på
Oksval. Sannsynligvis deltok han også i sesongarbeidet med isdriften. Familien
fikk etter hvert fem barn, Maja, Johan (f. 1887), Emma (f. 1890), Dagny (f 1894)
og Aksel (f. 1899). Johan Hatt og hans familie benyttet senere stedet om
somrene.
Hatt Søndre – Nedre Movei 42 (Bnr. 4/11)
Hatt Søndre fra vannet Hatt Søndre en vinterdag
Bernt og Bernhardine Magnusson Stormoen Hatt var fra Odalen. De flyttet til
Kavringstrand og hadde der sin eiendom på bygslet grunn, og bestefar Bernt drev
fiske. Da besteforeldrene feiret sølvbryllup i 1876, hadde de kjøpt grunn på
Oksval, og eiendommen Hatt Søndre sto ferdigbygd til sølvbryllupet. Deres sønn
Magnus Hatt var født i 1857, og han var fisker og fyrvokter på Nesoddtangen og
døde i 1889. Hans hustru Laurenze Hatt var også født i 1857, og hun døde først i
1941, 84 år gammel.
De hadde to døtre, søstrene Ingeborg og Laura Hatt som bodde på stedet senere.
Ifølge panteregistret for Follo fant det ikke sted noen skylddeling før i 1888,
og det kan således være grunn til å tro at den første bruksrett ble gitt i form
av bygsling.
Fredheim – Nedre Movei 38 (Bnr. 4/51)
Fredheim fra vannet Februar ved Fredheim
Dette er den nordligste eiendommen på Oksval. Ved skjøte av 7/12 1898 ervervet
Johan (født 1857) og Thea Kristensen (født 1862 i Aas) eiendommen vestenfor Hatt
på nedsiden av Nedre Movei. Stedet fikk navnet Fredheim og familien flyttet inn
som helårsboende i mai 1899. Kristensen var fisker og kom fra Nordby i Frogn.
Han flyttet altså fra syd til nord på Nesodden. Etterhvert fikk han motor i
båten sin, og turene til og fra fiskeplassene var da ikke fullt så besværlige.
Muligens hadde han også gjort regning med det sesongsarbeide isdriften på Oksval
ga. Eiendommen gikk i arv til datteren Magnhild (født 1891), gift Naverud.
Nåværende registrerte medlem av vellet på denne adressen er Harald Naverud.
Hatteløkka er den åpne plassen til venstre i retning Tangen etter at du har
kommet opp på Nedre Movei. Her var det jorder for Hatt gårdene.
Burestua kloakkrenseanlegg befinner seg nederst i stikkveien til høyre. Her lå
det også en gammel sommerstue. Området ble kjøpt av kommunen på begynnelsen av
1950 tallet.
Her slutter vår vandring. Videre utforskning skjer på eget ansvar! Ta gjerne
kontakt om du har noe å bidra med eller om du finner feil eller mangler i denne
fremstillingen.
Oppdatert: 06.06.2012